Annonse
00:00 - 09. oktober 2015

Mannen mellom krigene

C. J. Hambro og ansvarlighetens tidsalder.

Parlamentarikeren: C. J. Hambro Hambro var en av landets ledende parlamentarikere gjennom hele mellomkrigstiden. Her fotografert på kontoret i 1930-årene. Foto: NTBScanpix
Annonse

Den gang jeg var historiestudent, ble det sagt at fremtidens historikere kom til å se første og andre verdenskrig som én og samme krig, med aktiv krig i begge ender, forbundet av et urolig og eskalerende interregnum. Synspunktet har absolutt noe for seg, men før vi vraker «mellomkrigstiden» som periode, bør vi i det minste ha klart for oss hva den inneholdt.

Med min egen fortid som fascismeforsker, har perioden langt på vei vært knyttet til en dragning mot tidens ekstremisme. For skjønt fascisme og stalinisme er og blir vederstyggeligheter, står det ikke til å nekte at mellomkrigstiden var en usedvanlig fargerik tid der de mest outrerte ideer og de mest eksentriske menneskene hadde det med å finne hverandre. Så ga tiden også grobunn for slikt. Verdenskrigen og de etterfølgende krisene fikk de unge europeiske demokratiene til å knake i sammenføyningene, om de da ikke resignerte overfor totalitære styresett. Også i Norge var samfunnsbygningen skjør, og tidens løsninger tilsvarende drøye.

Ytterpunkter fascinerer, og at en slik epoke dermed er en svir å jobbe med for oss historikere, kan vel noen hver forstå.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse