10:55 - 28. oktober 2015

Fra arkivet, om Jon Fosse

Tirsdag fikk han Nordisk råds litteraturpris. Her er det beste Jon Fosse-stoffet fra vårt arkiv.

Foto: Herman Dreyer

Et søk på «Jon Fosse» i Morgenbladets digitale arkiv gir 410 treff fordelt over nesten hvert eneste år siden 1994. Det aller første som står om Fosse er fra 28. januar det året: «Jon Fosses første forsøk som dramatikar kjem óg i bokform. Stykket heiter Og aldri skal vi skiljast og skal opp på Den Nationale Scene i slutten av februar.»

 

Jon Fosse var nominert for trilogien Andvake (2007), Olavs draumar (2012) og Kveldsvævd (2014). Ane Farsethås anmeldte sistnevnte i 2014:

Vi kan tenke oss trilogiens tre deler som en form for guddommelig komedie: Drapsmannens inferno, den dødsdømtes skjærsild, den fortaptes frelse. Eller: fødsel, død, og gjenoppstandelse; med barnet, faren og moren i hvert sitt hjørne av verkets likesidede trekant.

Morgenbladet anmeldte også Olavs draumar i 2012 og Andvake i 2007.

 

I 2014 fortalte han, i et intervju med Lasse Midttun, at han var ferdig med å skrive dramatikk, men at han kanskje hadde flere skjønnlitterære prosjekter innabords:

– Om framtida skal ein ikkje snakka. Kanskje får eg ikkje til å skriva meir. I så fall er også det greitt nok. Vi får sjå.

 

Jon Fosse

  • Født 1959 i Haugesund.
  • Har vært statsstipendiat fra 2001. Fra 2011 bor han i Grotten, statens æresbolig for kunstnere.
  • Debuterte med romanen Raudt, svart i 1983.
  • Har også utgitt lyrikk og dramatikk, og er den mest omtalte og spilte norske dramatiker etter Henrik Ibsen.
  • Prisbelønnet med blant annet Hedda-prisen, Ibsen-prisen, Brageprisens hederspris og Svenska Akademiens nordiske pris, i tillegg til Nordisk råds litteraturpris.

Kilde: Store Norske Leksikon

I 2011 snakket han også med Lasse Midttun om å bli voksen akkurat da «regimet» i det hyperpolitiske 70-tallet gikk mot slutten:

– Ja, da jeg kom til Bergen og begynte å studere, hadde det forrige regimet allerede kollapset. De elevene forsvant faktisk da jeg gikk siste år på gymnaset. Jeg hadde vært innom på UiB allerede mens jeg gikk på gymnaset, og forholdene var som på Øystese, men da jeg begynte å studere der, var de borte der også. Alt var vekk. Både jeg og andre som var litterært engasjerte hadde denne erfaringen med oss: Hadde jeg hatt en mer forstandig tidsalder å bli voksen i, hadde jeg kanskje ikke gjort det, men mange av oss i 80-tallsgenerasjonen har skrevet artikler som har med denne overgangen å gjøre.

Audun Lindholm skrev et essay om Fosses essays, som nettopp hadde blitt samlet, i 2012. Han fremhever også hvor fremmed tidsalderen Fosse kommer fra, føles i nåtiden:

Det skal bakgrunnskunnskaper og innlevelsesevne til for å forstå at tekster som nå fortoner seg som halvgode mellomfagsoppgaver, en gang kan ha blitt regnet for å være dristige forsøk på nyorientering i en litterær kultur som var blitt karrig, provinsiell og enfoldig etter et tiår i det motvillige «folkets» tjeneste.

Som Morgenbladet-abonnent har du fri tilgang til det digitale arkivet, helt tilbake til 1993. Det er med andre ord fritt frem for å gå på din egen Jon Fosse-jakt!

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Les Morgenbladet digitalt i 10 uker for 10 kr. Bli abonnent
Annonse