00:00 - 18. september 2015

En vrien arv

Laila Bokharis sympatiske historie om sin far kunne vært bedre fortalt.

Far og datter: Laila Bokhari og faren hennes Yawar Bokhari i 2012. Foto: Hedvig Idås

For å ta det beste først: Arven etter far er en sympatisk og inspirerende historie om en mann som trosset kulturelle barrierer, minusgrader og økonomiske utfordringer før han fikk en idé som ga hundrevis av barn muligheten til å skape seg et bedre liv. Mannen er forfatteren Laila Bokharis far, og i bokens første del møter vi Yawar Bokhari idet han reiser fra fødebyen Faisalabad til London – som på midten av sekstitallet ikke var det letteste stedet å være for en pakistaner. Samtidig var det en by der man kunne si hva man ville, og være sammen med hvem man ville, og det er her Britt Frøydis Engen kommer inn i bildet. Etter noen lange opphold og sterk innsatsvilje fra hennes side, gifter de seg i Pakistan. Slik ble de et flerkulturelt par før slikt var vanlig på Lillehammer, dit paret flytter.

Dødsleiet. Denne første delen av boken er skrevet i et enkelt og greit språk, med korte setninger. Iblant, som i prologen, der vi møter Lailas far på dødsleiet, er det kraftfullt og rørende. Andre steder, og langt oftere, er språket formelpreget, med setninger som hadde hatt godt av mer oppfinnsomhet: «Papa var stolt av å kunne vise Mammy landet sitt. Hun syntes det var et vakkert land og lot seg bergta av både naturen og kulturen. Særlig likte hun gjestfriheten, maten og de fremmede fruktene.»

Annonse