10:50 - 24. april 2014

Vi reiser alene

Bak de mange amerikanske forfattermennene som roper høyt i spaltene, finner vi kvinner som både skriver og tenker bedre.

Litterær rekkevidde: Jenny Offills nye roman er en hyllest til våre forsøk på å skape sammenheng i tilværelsen. Foto: Michael Lionstar/Alfred A. Knopf

Mange av fortellingene den amerikanske samtidslitteraturen byr oss på, kan sies å høre hjemme under en av to overskrifter – «Hvordan være menneske?» eller «Hvordan være forfatter?». Selvsagt kan vi pønske ut talløse andre mulige kategorier, men i møte med noen av de sterkeste kvinnelige prosaistene – for eksempel Jenny Offill, Lydia Davis, Lorrie Moore – som skriver på engelsk i dag, oppleves disse som betegnende.

I Offills nye roman Dept. of Speculation møtes de to kategoriene i en rekke korte avsnitt om alt fra antilopens synssans og romfartens historie til kolikkfortvilelse og eksistensiell uro: Fortelleren (bare kalt «The Wife») hadde bestemt seg for å bli et «kunstmonster», men ambisjonene og den altoppslukende hengivenheten til litteraturen utfordres av timelige distraksjoner som kjærlighet, ekteskap og barn.

«Kvinner blir nesten aldri kunstmonstre, fordi kunstmonstre utelukkende befatter seg med kunst, aldri med verdslige ting. Nabokov slo ikke engang sammen sin egen paraply. Vera slikket frimerkene hans for ham.» Forfatteren som forteller i denne romanen må i likhet med oss andre sørge for seg selv. Samtidig gjør hun bruk av litteraturen på måter som viser den omfattende kontaktflaten mellom den største skrivekunsten og hverdagslivets alminneligheter.

Annonse