Annonse
13:41 - 12. juni 2014

Tegner av seg dyden

TEGNESERIER Smuss er en sympatisk og variert antologi om sex, men burde vært mer snuskete.

Situasjonsbilder: Uglamorøs hverdag i Sigbjørn Lilleengs «Sånt som skjer». Illustrasjon: Fra boken
Annonse
«Noe er uforløst når man etter nesten 200 sider om sex savner nytelse.»

Lene Ask og Martin Ernstsen (red.)
Smuss – En tegneserieantologi om sex
192 sider. Cappelen Damm. 2014.

ANMELDELSE

Sex har aldri tatt stor plass i norske tegneserier, og internasjonalt synes det som sexen forsvant fra seriene med internett. Det har ikke dukket opp noen ny Milo Manara i 2014, italieneren som ble kastet ut av Tronsmokjelleren midt på 1980-tallet, da dobbeltalbumet Indian Summer utløste den lengste debatten om sensur av tegneserier her til lands. Manaras erotiserende strek kolliderte med manusforfatter Hugo Pratts kritikk av et kvinneundertrykkende samfunn.

Suksessen til den franske serien La Technique du perinee – enkelt oversatt: «Underlivets teknikk» – ga i forrige måned en påminnelse om sjangerens appell. Historien om en ung kvinne og manns fjernsex via Skype ble raskt en leserfavoritt da første kapittel ble publisert i nettutgaven til Le Monde. Serien iscenesetter ikke nettmøtene som tradisjonell sex, men metaforiske skildringer. «Vi ville snakke om sex uten å forstyrre leserne, uten å gi dem selv lyst til å ha sex», forklarer serieskaperne Florent Ruppert og Jérôme Mulot.

 

Variasjon. Denne tematiserende tilnærmingen kjennetegner også den nye norske antologien Smuss. Til å handle om sex inneholder den påfallende lite kjønnslig omgang. I forordet påpeker redaktørene Lene Ask og Martin Ernstsen, selv bidragsytere i boken, at sex er noe serieskapere kvier seg for å skildre. Boken skal altså trekke dem ut av komfortsonen. Det andre målet er å si noe ekte om sex, som motsats til et mediebilde med mange og overfladiske fremstillinger. Det er gode og interessante intensjoner.

Selv om forlaget angir målgruppen til 16-99 år, er situasjonene, personene og tonen slik at Smuss er mest en ungdomsbok. Flesteparten av de nesten tyve serieskaperne er da også relativt unge, født på på 1980- eller -90-tallet. En del av dem er fra før bare utgitt i egne fanziner. Det er stor variasjon i stil og fortellermåter, og tilfanget av nye tegnere gir antologien fin friskhet.

 

Vanskelig hverdagssex. Det mest påfallende motivet i boken er sex som noe besværlig. Pornoen og erotikkens fullkomne orgasme er en fjern fantasi, om figurene i det hele tatt har overskudd til slike drømmerier. Både Sigbjørn Lilleeng og Fredrik Rysjedal skildrer menn som ikke greier å få ereksjon når det gjelder som mest. Mange av seriene begrenser seg til slike situasjonsbilder. Esben Titland drar den vanskelige hverdagssexen videre i en fin, fortettet novelleserie om relasjonen mellom en handikappet kvinne og en mannlig pleier, og hvordan nattarbeid spolerer sexlivet hans hjemme.

Redaktørene har en mer humoristisk tone i sine bidrag. Ernstsen gjør en veltegnet science fiction-fabel om et bordell for roboter. Ask avkler sine menn og kvinner gjennom blikket til en middelaldrende bibliotekar som ser vellyst over alt, tegnet i en mer utbroderende og sanselig strek enn i hennes tidligere serier. Lengselen etter sex er også utgangspunkt for Espen Fribergs lekne og grafisk abstrakte skildring av voyerisme.

 

Ensidig. Med unntak av Tor Ærligs kritikk av seksualiseringen i reklame, skildret fra ståstedet til en liten jente, er et bredere samfunnsperspektiv fraværende i boken. Påfallende er også den heterofile dominansen. Frøydis Sollid Simonsen er den eneste som skildrer en lesbisk relasjon, og hun avslutter serien før de kommer til sexen. Slik sett står Smuss på utsiden av det som er tendensen i de rett nok ganske få nyere nordiske sexseriene: feministisk politikk og queer-teori. Nyligst i danske Rikke Villadsens muntre Et knald til, om en kvinne som inntar rollen som cowboy.

Smuss lykkes godt med å vise mange opplevelser av lengselen etter og usikkerheten rundt sex, og er en gjennomført antologi innenfor slike rammer. Likevel: Noe er uforløst når man etter nesten 200 sider om sex savner nytelse. Det hadde vært virkelig spennende om boken utforsket og utfordret mer på sjangerens egne premisser, og ikke bare som en motsetning.

En gjennomgående tese i den overraskende rikholdige internasjonale litteraturen om sexserier er at tegneserien er spesielt egnet til å skildre sex. Forklart slik i Comics Journal av David Moskowitz, intet mindre enn forskningssjef hos Larry Flynt Publications, utgiveren av Hustler: «Penn og tusj kan unngå alle de ‘fysiske’ problemene man stort sett møter i porno.» Fallhøyden hadde blitt større – og bidragsyterne måtte virkelig presses ut av komfortsonen – men Smuss hadde blitt en enda bedre bok om den også var snuskete.

Annonse