Annonse
12:49 - 19. desember 2014

Super-Jonas

Det er vanskelig å avgjøre om denne biografien er ironi eller merkevarebygging.

Lesehest: Erik Aasheim og Nina Stensrud Martins bok portretterer Jonas Gahr Støre som en intellektuell, men etterlater og et inntrykk av at møteforberedende sakspapirer er og blir yndlingslektyren. Foto: Ellen Lande Gossner
Annonse

ANMELDELSE

Tittelen på boken om den nye lederen av Arbeiderpartiet er den samme som en roman Jens Bjørneboe ga ut i 1955. De to hovedpersonene er svært forskjellige.

Bjørneboes Jonas blir en skoletaper fordi det ikke blir forstått før han kommer på Steinerskolen at han er ordblind. Det er en stor forskjell på hvordan denne gutten forstår seg selv og hvordan omverdenen forstår ham. Med den Jonas som journalistene Erik Aasheim og Nina Stensrud Martin skriver om, er det stikk motsatt. Her virker det som om vi har å gjøre med en person som blir forstått slik han vil bli forstått, det er ikke noen forskjell på omverdenens forståelse av ham og hovedpersonens selvforståelse. Det er ikke noen spenning mellom personens indre og ytre i denne Jonas-boken.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
ved kjøp av abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Sadisme, manipulering og overskridelse håndteres nokså oppskriftsmessig i disse novellene.
– Dette er helt i tråd med regjeringens litteraturpolitikk, og ikke overraskende i det hele tatt.
Av og til titter han frem mot orkesteret, av og til ut mot verden eller bakover i historien.