Annonse
14:31 - 08. mai 2014

Sannheter, lett arrangert

Fem år etter hans død pågår kampen om John Updikes ettermæle: Er han fremdeles den store amerikanske forfatteren?

Blikk for detaljer: John Updike fant stemmen sin tidlig. I ettertid fremstår han som en av de kyndigste hverdagsspioner som noensinne har satt penn til papir. Foto: W Earl Snyder/Writer Pictures/NTB Scanpix
Annonse

BOKESSAY

Vinteren 1956 fikk en venn av John og Mary Udike en ubehagelig opplevelse. Idet hun åpnet The New Yorker kunne hun vanskelig la være å kjenne seg igjen i magasinets novelle «Snowing in Greenwich Village».

Historien utspiller seg i et middagsselskap hos det unge paret Richard og Joan Mead. Fra det øye-blikket Rebecca – «en høy, alltid smilende jente» – lar Richard ta jakken og hente en drink til henne, spraker historien av seksuell spenning. Da kvelden nærmer seg slutten, tilbyr Richard å følge henne hjem. De vandrer gjennom drømmeaktige, snødekte bygater, og da Rebecca inviterer ham inn, takker han ja: «Ikke mange erfaringer har et så merkbart streif av det forbudte som å gå opp en trapp med utsikt til en kvinnes bakende», oppsummerer Updike, et øyeblikk utenfor Richards synsvinkel. I den trange loftsleiligheten, med sengen hennes som et dristig tredje nærvær, står de helt nær hverandre. Med følelsen av en mulighet, eller en invitasjon, innen rekkevidde, gjør Richard noe uvanlig for en Updike-skikkelse: Han trekker seg tilbake. «Men å,» slutter historien, «de var nære.»

Lese mer?

— Prøv Morgenbladet —
Det er
ettertanken
som teller
Inntil 30% rabatt
Bestill her
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.