Annonse
08:45 - 26. september 2014

Publikums­utskjelling

En reise gjennom fire rom og et teaterslag.

Spissrotgang: Akkompagnert av piping og tilrop gikk Handke på den røde løperen. Med sine første nølende skritt fikk han demonstrantene til å se ut som en mobb, i møte med en verdig, aldrende prisvinner. Smilte han ikke til dem også? Foto: Stein J Bjørge/NTB Scanpix
Annonse

Peter Handkes lunsj i Skien var over, han hadde akkurat spist en smakløs wrap og luntet mot en konferansesal i Teater Ibsen hvor hans egen dramatikk skulle diskuteres.

I nærheten var ikke lenger NRK-journalister som ville «konfrontere» ham. Ingen pressefotografer omringet ham. Det ble en åpning i alt bråket for Morgenbladets journalist.

Med normal gangfart ville Handke nå konferansen på tretti sekunder, men plutselig sakket han farten. Lutrygget og med et spørrende blikk så han klar ut for en tilnærming. Var tiden inne for spørsmål om Handkes refleksjoner rundt forskjellen på fakta og poesi? Om drivkreftene bak stykket Immer noch Sturm, som kvelden før bergtok publikum i Nationaltheatret? Kunne Handke de neste tyve sekundene si noe om hvordan han forholder seg til begrepet «empati»? Eller ville han latterliggjøre spørsmålene og si noe såkalt uforskammet, som han har for vane?

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse