Annonse
12:44 - 14. februar 2014

Mørket i skogene

Hvor velskrevet må en spenningsroman være for å gjøre varig inntrykk på leseren?

Realisme: Stefan Spjut skriver en form for uttømmende beskrivende realisme som gjør filmatisering av boken fullstendig overflødig. Foto: Sofia Runarsdotter
Annonse

I våre lyse, nordiske hus og leiligheter stoler vi fullt og helt på at veggene som beskytter oss mot den kaotiske naturen er solide og trygge. Riktignok spaserer en og annen edderkopp over veggen i dusjen (og enhver student som har lidd seg gjennom tilværelsen i en sliten sokkelleilighet, har stiftet inngående bekjentskap med munkelusa og dens slektninger), men forråtnelsen og de utallige småkrypene som finnes der ute, befinner seg så å si på den andre siden av en metafysisk avgrunn. Så langt unna den biologiske ursuppen har vi – i vår av IKEA og lignende livsstilsleverandører påskyndede evolusjon – endt opp. Men hva hvis naturen der ute skulle vise seg å skjule hemmeligheter som gjør veggene vi har bygget oss fullstendig meningsløse? Et slikt premiss er det Stefan Spjuts trollthriller Stallo byr sine lesere på.

Et barn blir røvet bort fra sin mor av en gigantisk skapning, og 25 år senere forsøker en ung kvinne å forklare hvordan bestefaren hennes hadde maktet å feste en underlig bjørnerytter til et flyfotografi fra det nordlige Sverige. Som seg hør og bør i thrillerlitteraturen er det en forbindelse, og jenta, Susso Myhrén, innleder en storstilt jakt på skrømt, samtidig som skrømtet og deres menneskelige allierte hele tiden puster henne varmt og illeluktende i nakken. Romanen kunne tjent som eksempel i ordbokoppslaget for «page-turner». Ikke overraskende er film- rettighetene allerede solgt.

 

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse