Annonse
13:57 - 26. juni 2014

Harmeskrift

Danske Maja Lee Langvads nye utgivelse kullkaster vestlige forestillinger om adopsjon.

Fremmedgjort: Forfatter Maja Lee Langvad ble adoptert fra Sør-Korea som spedbarn. Identitetskrisen hun opplevde etter at hun oppsøkte sine biologiske røtter, er utgangspunktet for den sterke adopsjonskritikken i Hun er vred. Foto: Morten Germund
Annonse

ANMELDELSE

Adopsjon fremstår helst som et heroisk alternativ i Skandinavia: å ta til seg en av verdens trengende er en uselvisk, godhjertet handling. Men hvilke implikasjoner har det å betale for et barn? Hun er vred, danske Maja Lee Langvads andre utgivelse, er et granskende adopsjonsvitnesbyrd. Langvad er selv adoptert fra Sør-Korea, og har under oppveksten fått forklart at hun kom som hittebarn til et barnehjem før adoptivforeldrene overtok henne. Da hun som 20-åring oppsøker barnehjemmet viser opplysningene i adopsjonspapirene seg å være uriktige; hun får utlevert navnene til sine biologiske foreldre. Utgivelsen følger Langvads lagnad etter at hun flytter til Seoul i et forsøk på å forsone seg med situasjonen. Møtet med et adopsjonskritisk miljø kullkaster de sentimentaliserte adopsjonsforestillingene Langvad har vokst opp med, og sender henne ut i eksistensiell misère: Kan hun selv lignes med en eksport- og importvare? Den personlige fortellingen sammenflettes med store mengder faktaopplysninger om adopsjonspraksis, industri, forskning og lovverk.

 

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse