Annonse
10:29 - 21. november 2014

Et eget bakrom

Advarsel: Denne anmeldelsen inneholder virusinfiserte sitater med høy smittefare.

Finalen: 13. juli 2014 kunne det tyske landslaget juble etter å ha slått Argentina 1-0 på Maracana stadion i Rio de Janeiro. Foto: Julian Finney/Getty Images
Annonse

På sitt beste er den litterære sportsjournalistikken vidunderlig. John Updike vil for alltid bli stående som en romanvirtuos i det tyvende århundrets amerikanske litteraturhistorie, men likevel er essayet han i en alder av 28 skrev om baseballspilleren Ted Williams noe av det mest fullkomne fra hans penn. I mer nyjournalistiske gevanter har Norman Mailer og Joyce Carol Oates gjort boksesporten til the stuff classics are made of, og her til lands trenger vi bare å hviske «Michelet og Solstad» for å gi lesende fotballentusiaster vann i munnen.

Tvekamp på idrettens skueplass byr oss på heroisme, tragedie og skjebnetunge fortellinger vi ellers har lite av i vår avfortryllede verden. Ikke på noe annet område foretar vi en slags willing suspension of rationality for å diskutere hvilke utøvere som er «størst», hvem som fortjener å gå til grunne eller triumfere. Og ikke på noe annet område – med mulig unntak for religionens – står den borgerlige offentlighetens idealer svakere: Til tross for at det finnes tallrike argumenter på begge sider, vil Messi-tilhengere aldri overbevise Ronaldo-fans eller omvendt.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse