14:18 - 07. august 2014

En japansk Scheherazade

Murakamis evne til å skrive frem en annen, mer fargesterk verden er så overbevisende at det trumfer svakere sider.

Erkjennelsesreise:Haruki Murakamis siste roman, som kommer på norsk i oktober, er nesten helt realistisk, og kan slik sett sees på som en tilbakevending til gjennombruddsromanen Norwegian Wood. Foto: Christian Thiel/All Over Press

Haruki Murakami er et globalt litterært fenomen, oversatt til over førti språk og med rekordhøye salgstall. Da hans siste roman, som på svensk har fått tittelen Den färglöse herr Tazaki, utkom på japansk i 2013, solgte den utrolige en million eksemplarer i løpet av en uke.

Samtidig møtes han stadig med skepsis av kritikere, ikke minst i hjemlandet, hvor stilen hans blir beskrevet som klisjépreget og hans behandling av japansk politikk og historie påstås å være overfladisk. Heller ikke i Vesten er han noen ubetinget kritikerfavoritt. I Tyskland ble hans Vest for solen, syd for grensen (1992) slaktet på riksdekkende tv av den innflytelsesrike kritikeren Sigrid Löffler, som hevdet at Murakami «overhodet ikke har noe språk», og at romanen er skjemmet av vulgære sexscener.

Også i USA har Murakami måttet tåle kritikk; blant annet har Janet Maslin kritisert ham for å være pinlig opptatt av sine kvinnelige karakterers byste, og dessuten for hans tendens til å etterlate uløste gåter i bøkene sine. I herværende avis karakteriserte Carina Elisabeth Beddari trilogien 1Q84 (2010) som «enkel underholdning krydret med intellektuelle referanser» – altså en typisk mellomroman som ikke fortjener plass i litteraturens høyere sfærer.

Annonse