Annonse
13:25 - 17. juli 2014

En høyere grad av forvirring

Med sine entusiastiske essays tar Ole Robert Sunde leseren med til kulturens vidunderlige avkroker.

Umettelig nysgjerrighet: Ole Robert Sundes essayistikk er full av begeistrende overraskelser, skriver vår anmelder. Foto: Ellen Lande Gossner
Annonse

Når emnetilfanget i en essaysamling av Ole Robert Sunde skal beskrives, er det fristende å gjøre som Gyldendal på vaskeseddelen til hans seneste utgivelse: ty til den langfattede oppramsingen. Den overveldende bredden i de kunstuttrykk, kulturelle fenomener, historiske viderverdigheter, personlige minner, tale-, skrive- og tenkemåter han behandler, ser ved første øyekast ut til å være det karakteristiske ved Sundes essayistikk. Men det er før man tenker over hva som faktisk gjør alle disse tekstene så gjenkjennelige, så åpenbart skrevet av nettopp Sunde.

I likhet med et av sine mange forbilder, den franske tårntenkeren Montaigne (som ifølge en stadig gjentatt Sunde-formulering sto bak «de tidligste jeg-romanene i litteraturen»), søker Sunde med sine essays utover forventningen om å yte det gitte emnet såkalt rettferdighet. Snarere viser han – som om forfatteren var helten i en kausalitetsknusende Kjærstad-roman, bare uten magisk penis eller en mystisk tilvekst til hjernebarken – frem de uoverskuelige tankerekker og assosiasjoner som står til forfatterens og litteraturens disposisjon. Jeget i disse tekstene er ikke Sundes private jeg, selv om det også gjør seg gjeldende, men et ekspansivt selv som så åpenbart hører litteraturen, og nærmere bestemt essayistikken til.

 

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse