Annonse
11:39 - 06. juni 2014

En form for alt

Ambisiøs dokumentarlitteratur trenger hverken det støvete begrepet «sakprosa» eller påklistret stridsretorikk for å fortjene vår oppmerksomhet.

Illustrasjon: Ellen Lande Gossner
Annonse

ANMELDELSE

I en språklig offentlighet som regner så ulike skribenter som Jens Arup Seip og Georg Johannesen, Camilla Collett og Ernst Sars, Amalie Skram og Henning Hagerup blant sine historisk betydningsfulle «stemmer», burde det kanskje være unødvendig å hevde at vi nå er vitne til en ny interesse for «å bruke begrepet ’litteratur’ også om sakprosaen». Påstanden fremføres likevel i Knut Olav Åmås’ innledning til antologien Signatur. Nye norske stemmer, det første innslaget i en serie som tilsynelatende er tenkt å være Cappelen Damms sakprosa-pendant til tradisjonsrike Signaler, først utgitt i 1986.

Og Åmås har, innledningens påtagelige mangel på treffsikkerhet til tross, utvilsomt et poeng: Gjennom debatten om sakprosaforfatteres mulige medlemsskap i Forfatterforeningen og nå senest Forfattersentrum, økt offentlig oppmerksomhet rundt ikke-fiktive bøkers litterære kvalitet, og ikke minst gjennom oppbyggingen av en innkjøpsordning for utgivelser som faller utenfor de skjønnlitterære sjangrene, ser vi en bevegelse som kjemper for at dokumentariske litterære arbeider skal vises den samme respekt i kulturøkonomien som de nyter ute blant leserne.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse