Annonse
10:54 - 23. oktober 2014

Døden i alveolene

Følelsen av naturens likegyldighet blir svimlende i Nils Christian Moe-Repstads poetiske utforskning av forgiftningens betydninger.

Blodforgiftning: I sin forrige diktsamling fant Nils Chr. Repstad-Moe et språk til å fortelle om kroppen som ble ødelagt i en ulykke, også i årets samling er en eksistensiell trussel sterkt til stede. Foto: André Løyning
Annonse

ANMELDELSE

Med bilder av mennesker kledd i heldekkende beskyttelsesdrakter flimrende på tv-skjermen og uklare meldinger om en mulig russisk ubåt i skjærgården utenfor Stockholm får vi umiddelbar kjenning med de store kulturelle fortellingene om det fremmedes invasjon av vår livsverden. Ebolaviruset – som i utgangspunktet ikke er bemerkelsesverdig smittsomt – angriper menneskekroppen med mytologisk kraft. Våpenraslingen fra Kreml sniker seg inn i selve samfunnslegemet og varsler om fiendtlighet der vi har lært oss til å tenke at trygghet hersker.

Med Nils Christian Moe-Repstads nye diktsamling i hendene tenker jeg at det er forgiftningens bevegelse som gjør seg gjeldende i slike hendelser: Noe skadelig finner veien inn i en kropp, og gjør bruk av kroppens egne årer og baner for å ødelegge mer. Med utgangspunkt i en potensielt fatal blodforgiftning svinger diktene seg opp til en slags poetisk avhandling som berører de forskjelligste samfunns- og kunnskapsområder: «det er bakteriene i kroppen, i økonomien, i naturen / tusenårsgrafer, statsobligasjoner, cellenivåer / forgiftet: blodkulturen / sier sepsis og det er dødelig».

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse