Annonse
10:42 - 04. april 2014

Den umulige kjærlighetens språk

I Marguerite Duras’ bøker gjør den grensesprengende lidenskapen at vi kan forholde oss til Auschwitz og Hiroshima, skriver Ragnhild Evang Reinton.

Melankoli: Nesten alt Marguerite Duras (her i 1990) skrev var hjemsøkt av sterke opplevelser fra barndom og tidlig ungdom i kolonitidens Indokina. I tekstene hennes oppstår en underlig, skjev skjønnhet som gjør at smerten og traumet ikke får siste ordet. ⇥Foto: Jean Mascolo/Corbis/All Over Press
Annonse

Den 4. april er det hundre år siden den franske forfatteren Marguerite Duras (1914–1996) ble født. I Frankrike markeres det med flere konferanser og en kanonisering av forfatterskapet, i og med at hennes samlede verk nå kommer ut i forlaget Gallimards tradisjonsrike Pléiade-serie.

Lenge var Duras regnet som en smal forfatter, men på sine eldre dager fikk hun et bredere publikum, spesielt etter at den selvbiografiske romanen Elskeren vant Goncourt-prisen i 1984 og ble en bestselger. Den ble oversatt til mange språk, også til norsk.

Siden har hun befestet sin posisjon her i landet, og andre bøker er blitt utgitt, blant annet Moderato cantabile, Demning mot Stillehavet, Elskeren fra Nord-Kina, Emily L, Smerten og Lol Valérie Stein. Duras var aktiv helt til det siste og skrev en rekke romaner, skuespill og korte poetiske prosatekster. I tillegg laget hun flere filmer, hvorav den mest kjente, India Song, har gått på norske kinoer.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Solveig-koblingen er ikke påtrengende. Derimot åpner teksten på usedvanlig blekt vis.
Beskrivelser av smerte tar mye plass, og flere av dem er treffende.
En annen novelle handler om hvordan fortelleren studerer en lommetyv i arbeid, og fryder seg over det kriminelle håndverket.
Norges ninjakommandør presenteres som en restaurert samling av fire tegneseriehefter utgitt i 1987, nylig gjenoppdaget i Nasjonalbibliotekets arkiver.