Annonse

Annonse

10:42 - 04. april 2014

Den umulige kjærlighetens språk

FORFATTERSKAP I Marguerite Duras’ bøker gjør den grensesprengende lidenskapen at vi kan forholde oss til Auschwitz og Hiroshima, skriver Ragnhild Evang Reinton.

Melankoli: Nesten alt Marguerite Duras (her i 1990) skrev var hjemsøkt av sterke opplevelser fra barndom og tidlig ungdom i kolonitidens Indokina. I tekstene hennes oppstår en underlig, skjev skjønnhet som gjør at smerten og traumet ikke får siste ordet. ⇥Foto: Jean Mascolo/Corbis/All Over Press

Den 4. april er det hundre år siden den franske forfatteren Marguerite Duras (1914–1996) ble født. I Frankrike markeres det med flere konferanser og en kanonisering av forfatterskapet, i og med at hennes samlede verk nå kommer ut i forlaget Gallimards tradisjonsrike Pléiade-serie.

Lenge var Duras regnet som en smal forfatter, men på sine eldre dager fikk hun et bredere publikum, spesielt etter at den selvbiografiske romanen Elskeren vant Goncourt-prisen i 1984 og ble en bestselger. Den ble oversatt til mange språk, også til norsk.

Siden har hun befestet sin posisjon her i landet, og andre bøker er blitt utgitt, blant annet Moderato cantabile, Demning mot Stillehavet, Elskeren fra Nord-Kina, Emily L, Smerten og Lol Valérie Stein. Duras var aktiv helt til det siste og skrev en rekke romaner, skuespill og korte poetiske prosatekster. I tillegg laget hun flere filmer, hvorav den mest kjente, India Song, har gått på norske kinoer.

HER !

Annonse