Annonse
12:44 - 14. februar 2014

Demensfella

Å skildre fråværet av minne legg grunnen for både svimlande og jordnære perspektiv.

Konkret: Scener og situasjonar i Laila Sognnæs Østhagens nye roman er typiske for demenspasientar. Foto: Finn Ståle Felberg
Annonse

Tekstar med sjukdom som ramme kan seie noko relevant og allment om individuelle og kollektive sjukdomserfaringar, og sjukdom i litteraturen er allereie ein godt etablert trend i litteraturforskinga. Demens ser kanskje ut til å vere ein tematisk nyare vind i skjønnlitteraturen, ein hypotese som Laila Sognnæs Østhagens bok nummer to er med på å underbygge empirien på.

Hovudpersonen i romanen, Signe, kjenner, og kjenner ikkje igjen menneska på aldersheimen, alt er som nytt kvar dag, ho går inn og ut av rom ho ikkje høyrer til, ho er uroleg for mor si, og ho bør helst komme seg tilbake til Tåsenveien 5. Mens pleiarane prøver å orientere henne i den notida utan minne som den 80 år gamle Signe svevar i. Scener og situasjonar for den demente hovudpersonen i romanen er altså ganske typiske.

 

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse