Annonse
09:24 - 21. februar 2014

Best på det opplest og vedtatte

Ny bok om statens overgrep mot norske borgere har et prisverdig mål, men er fortung og svekkes av unøyaktigheter og overdrivelser.

Mørke sider: Forfatterne av Skammens historie vier lite plass til overordnede forklaringer, men ekemplene Sigmund Aas og Thomas Vestgården trekker frem er relevante. Hamarøy 1972: Statsløse sigøynere utvises. Foto: NTB Scanpix
Annonse

Thomas Vestgården er master i statsvitenskap, mens Sigmund Aas har sin mastergrad i menneskerettigheter. Skammens historie. Den norske stats mørke sider 1814–2014 er deres første bok. Forfatterne skriver greit og effektivt, går rett på sak og har unngått både å moralisere og å henfalle til sentimentalitet. De gir konkrete beskrivelser av hva som skjedde da Fritz Moen ble dømt for drap og vold og hvordan guttene ble behandlet på Bastøy skolehjem.

Overordnede forklaringer er ikke ofret mye plass, om man ser bort fra en setning fra innledningen som antyder at bruddene på menneskerettighetene er motivert av «en farlig godhetslengsel», eller en tilgrunnliggende «renhetslengsel». Eksemplene på overgrep forfatterne trekker frem er likevel relevante.

ALLEREDE ABONNENT?
Fra 189 kr på første termin
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse