Annonse
11:59 - 17. januar 2014

Avstand i sanntid

Kan et novellespråk innvevd i Facebook, Reddit og amatørporno danne grunnlag for en virkelig samtidig litteratur?

Ironiske anførselstegn: Den urbane middelklassens forventninger til egen livsførsel blir gjenstand for syrlig parodi i Mikkel Bugges Tauet. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix
Annonse

På slutten av 1960-tallet hevdet Philip Roth at fiksjonen ikke lenger kunne måle seg med virkeligheten hva angår kaos, oppfinnsomhet og heterogenitet. Problemet synes ikke mindre i dag, og det alltid sentrale spørsmålet er hvordan kulturens omskiftelighet skal prege måten roman- og novellekunsten forteller historier på.

I den yngre norske prosalitteraturen har vi de siste 15-20 årene sett en slags «amerikansk åre» i tilnærmingen til litteraturens følsomhet for omgivelsene: Forfattere som John Erik Riley og Mattis Øybø, og senere Nicolai Houm, Jan Grue og Mikkel Bugge, har latt seg påvirke av den uredde åpenheten hos USA-nittitallister à la Douglas Coupland og David Foster Wallace, og etter hvert Dave Eggers og George Saunders. Med et språk innvevd i tidsmarkørene som omgir oss – Facebook, gentrifisering, hjerneforskning, eksentrisk aktivisme, et cetera – forsøker den amerikansk-inspirerte kohorten på interessant vis å gjøre litteraturen mer «konkurransedyktig».

 

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.