Annonse
11:59 - 17. januar 2014

Avstand i sanntid

Kan et novellespråk innvevd i Facebook, Reddit og amatørporno danne grunnlag for en virkelig samtidig litteratur?

Ironiske anførselstegn: Den urbane middelklassens forventninger til egen livsførsel blir gjenstand for syrlig parodi i Mikkel Bugges Tauet. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix
Annonse

På slutten av 1960-tallet hevdet Philip Roth at fiksjonen ikke lenger kunne måle seg med virkeligheten hva angår kaos, oppfinnsomhet og heterogenitet. Problemet synes ikke mindre i dag, og det alltid sentrale spørsmålet er hvordan kulturens omskiftelighet skal prege måten roman- og novellekunsten forteller historier på.

I den yngre norske prosalitteraturen har vi de siste 15-20 årene sett en slags «amerikansk åre» i tilnærmingen til litteraturens følsomhet for omgivelsene: Forfattere som John Erik Riley og Mattis Øybø, og senere Nicolai Houm, Jan Grue og Mikkel Bugge, har latt seg påvirke av den uredde åpenheten hos USA-nittitallister à la Douglas Coupland og David Foster Wallace, og etter hvert Dave Eggers og George Saunders. Med et språk innvevd i tidsmarkørene som omgir oss – Facebook, gentrifisering, hjerneforskning, eksentrisk aktivisme, et cetera – forsøker den amerikansk-inspirerte kohorten på interessant vis å gjøre litteraturen mer «konkurransedyktig».

 

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Kvalitetsvurdering er vanskelig, det er klart, men hvis det blir helt tilfeldig, et lotteri, så mister jo systemet legitimitet.