13:10 - 24. april 2014

Å tenke stort, igjen

Endelig en bok om Norge 200 år etter Eidsvoll som tar fatt i det vesentlige: Hvor godt er det norske demokratiet forberedt på fremtiden?

Demokratiet pusses opp: Men hvor levende er egentlig det norske folkestyret 200 år etter Eidsvoll? Her får i hvert fall Stortinget ny fasade høsten 2013, og gjør seg klart til grunnlovsfeiring. Foto: Christina Ulriksen

Faktum er vel i grunnen uomtvistelig: Som demokratisk fellesskap er Norge nå godt inne i en fase av godlynt, nasjonal selvlysking. Helt inni nasjonalromantikkens klammeste intimsone er vi kanskje ikke, men likevel ikke så langt unna, der samfunnets kollektive kropp klapper seg selv på hodet, betrygget over alt hva den har fått til.

Selvlyskingen skjer på ulike måter. Den skjer med grunnlovsmarkeringen som er konvertert fra politisk historie til sentimentalitet. Den skjer gjennom sakte-tv og nyforelskelsen i det tause landskapet langs skipsleien til Hurtigruten. Og ikke minst skjer den ved hjelp av kontrastering vis-à-vis omverdenen – enten markeringen over atter en førsteplass på listen over verdens beste samfunn, eller ved at vi, sammen med det liberale Vesten, simulerer demokratiets styrke ved å påstå handlingskraft i møte med demokratiets antiteser, slik som Putins ekspansjonisme i øst.

Annonse