Annonse

Annonse

13:27 - 08. mai 2013

Ytringsfrihet som ideologi

Bjørn Stærk skriver som om makt ikke finnes og som om alle mennesker stiller likt bare stemmen deres er tydelig nok.

Aftenpostens faste blogger Bjørn Stærk har skrevet en pamflett om ytringsfrihet. Ifølge forlagets presentasjon retter utgivelsen seg mot lesere som ønsker å fordype seg i emnet «for lettere å kunne gjøre seg opp sin egen mening». Det er lett å sympatisere med et slikt utgangspunkt, selv om ambisjonen raskt trigger et par oppfølgende spørsmål: Hva vil det si å ha en egen mening? Er det relevant?

 

Oppvekstskildring. Ytringsfrihet begynner som en tradisjonell norsk oppvekstroman, der Bjørn Stærk forteller om sitt første møte med en vrien meningsmotstander på et av nettets tidlige diskusjonsfora. 16-åringen Stærk konfronteres her med den navnløse «nynazisten» og hans faktapregede benektelse av holocaust. Til å parere har Stærk ingen andre våpen enn sin egen overbevisning: «Jeg glemmer aldri følelsen av å stå der naken, uten noe annet å støtte meg på enn saklige argumenter. Det å vite at nå var det opp til meg, og ingen andre, å forklare hvorfor jeg var uenig.» 

Urscene. Dette er bokens urscene, som Stærk stadig vender tilbake til. Flere ganger antydes det at utfallet av ordtevlingen kunne tatt en annen retning, slik det gjorde da forfatteren litt senere måtte oppgi sin kristne tro fordi han i nettdebattene ikke kunne underbygge den «med rasjonelle argumenter». Fra å ha vokst opp i et kristen-konservativt hjem konverterte Stærk derfor til troen på overbevisningskraften i det bedre argument: «Jeg holdt stand i månedsvis. Men jeg tapte debatten. Jeg innså til slutt at argumentene mine var for dårlige. Jeg skiftet mening, og har vært ateist selv siden.»

Lese mer?

UKE
59,-
Inkluderer også tilgang til arkiv og eAvis.
ABONNEMENT
Fra 35,-
per uke
Følg de viktige debattene og få en dypere innsikt i samfunnsaktuelle saker hver uke.
ARTIKKEL
20,-
Betal med Vipps/mCash/PayPal/Bitcoin.

Annonse