Annonse
13:50 - 15. august 2013

Voksenpoeng

Nils-Øivind Haagensens nye roman gjør barnets frykt for å ha skylden i alt det fryktelige som skjer, til sin egen.

Smertefullt: Fortelleren, som deler forfatterens navn på en bindestrek nær, mistet søsteren sin da hun var halvannet år gammel og han selv bare fem. Foto: Oktober
Annonse

Omtrent midtveis i Nils-Øivind Haagensens nye roman innrømmer fortelleren at han fra tid til annen blir imponert over hvordan nestenkjæresten Maria er «genuint opptatt av alle oss som fyker rundt i [verden]», og i de øyeblikkene tenker han at han må lære av henne, være mer som henne. Men andre ganger – som oftest, vil leseren raskt innvende – føler han derimot: «at jeg verken kan eller vil lære noe som helst av andre, men heller godta forskjellene og konsentrere meg om min egen eksistens, så liten oppi alt annet».

Fortelleren, som deler forfatterens navn på en bindestrek nær, mistet søsteren sin da hun var halvannet år gammel og han selv bare fem. Som Maria på et tidspunkt bemerker: «[D]et virker som om det nettopp har gått opp for ham. Som om han tror han må gjøre noe med det nå.» Han forsøker å tenke seg frem til hvem søsteren kunne ha vært, hva slags liv det var som gikk tapt da hun døde, og hvem han selv er blitt i årene etterpå.

I en muntlig og populærkulturelt orientert prosa vi kjenner igjen fra Haagensens etter hvert omfattende forfatterskap – og fra estetikken han gjennom Flamme forlag har vært med å fremelske hos andre skrivende – tripper romanen Liten rundt de aller største eksistensielle spørsmålene, men uten å demonstrere særlig mye av Marias følsomhet for verden omkring seg eller oss andre i den.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse