Annonse
12:11 - 08. november 2013

Verdensmannen

Thomas Hylland Eriksens biografi om Fredrik Barth tar oss på eventyr gjennom den moderne antropologiens utvikling, anført av en karismatisk leading man.

Ny-Guinea, 1968: Barth levde blant den isolerte stammen baktamanene, et opphold han beskrev som til tider «ugudelig kjedelig». Her med initieringslederen Kimebnok. alle Foto: Privat
Annonse

Hjerneforsker David Eagleman uttalte en gang at ved hans institutt, som forsket på tidsoppfatning, hadde alle ødelagte ur og ante ikke hva klokken var – mens kollegene i nabobygget, som forsket på avhengighet, alle var tykke eller røyket. Det er nok ikke alltid at forskeres interesse for et felt farges av deres personlige særegenheter. Desto mer påfallende når sammenhengen er der.

Fredrik Barth er en av de mest innflytelsesrike sosialantropologene fra 1950-tallet til i dag, både i Norge og internasjonalt. Få kan måle seg med ham når det gjelder antall feltarbeid, siteringer i akademiske artikler eller innvirkning på et fags utvikling. Nordmenn kjenner ham også som folkeopplyser fra NRK og bøker som Andres liv – og vårt eget. Thomas Hylland Eriksens Fredrik Barth. En intellektuell biografi viser at Barths dragning mot antropologien og hans innfallsvinkel til faget var formet av hans spesielle talenter.

Halvveis ute i biografien anvender Eriksen maksimen om at «hva du ser ‘ute i verden’ avhenger av hva du ser med» på Fredrik Barth selv, og klargjør perspektivet som er blitt antydet gjennom bokens første halvdel: at Barths fokus på individets valg og initiativ må ses i sammenheng med Barths eget liv og gemytt. Hylland Eriksen fremhever hvordan Barth hadde likhetstrekk med flere av de gruppene han valgte å studere. Som kurdiske høvdinger var han en alfahann, som de nomadiske basseriene reiste han ofte og med lite bagasje, og i likhet med nordnorske entreprenører var han, vel, en entreprenør.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Men da forfatteren debuterte med romanen Falketårnet i 1985, var det omvendt.