11:26 - 28. juni 2013

Verden av i går

Like før han døde i fjor, 95 år gammel, rakk den britiske historikeren Eric Hobsbawm å ferdigstille en samling artikler, taler og essays fra de ti siste årene.

Kunst i perspektiv: Eric Hobsbawm stiller seg gjennomgående skeptisk til det tyvende århundrets kunstneriske frembringelser. Foto: Jillian Edelstein/Camera Press/NTB Scanpix

På samme måte som i selvbiografien Interesting Times (2002) knytter Eric Hobsbawm i Fractured Times det tyvende århundrets omveltninger til sine egne erfaringer. Han ble født i Alexandria i 1917 og vokste opp i jødiske miljøer i Wien og Berlin. Som femtenåring i Berlin i 1933 fikk han oppleve at Hitler tok over regjeringsmakten, en hendelse han leste om på en avisforside på vei hjem fra skolen. Deretter emigrerte han til England og innledet i 1959 et forfatterskap som er mest kjent for det monumentale trebindsverket om «det lange århundret» – tiden mellom 1789 og 1914.

 

Teknologisk basis. Fractured Times har undertittelen «Culture and Society in the Twentieth Century» og handler for en stor del om billedkunsten og dens forhold til massekulturens fremvekst. Som i Ekstremismens tidsalder (1994, på norsk 1997), stiller Hobsbawm seg gjennomgående skeptisk til det forrige århundrets kunstneriske frembringelser. I tiåret rundt 1915 kvittet maleriet seg med sin årtusenlange mimesis-funksjon: Når det fjernet seg fra etterligningen, fjernet det seg samtidig fra det brede publikums interesse. I kunstnernes øyne innebar kubismens forsøk på å vise flere dimensjoner ved et objekt samtidig, en revolusjon i måten vi ser på. Mot dette holder Hobsbawm utviklingen i avantgardekunsten som en kamp mot «teknologisk utrangering». Målet var å holde stand mot fotografiet og filmen, som truet med å gjøre maleriets etterligninger verdiløse.

Annonse