Annonse

Annonse

09:44 - 01. februar 2013

Stumhet og kjærlighet

Når jeg ser meg rundt i dag, tror jeg at den Camilla Collett som skrev Amtmandens Døttre i 1854 ville blitt nokså skuffet.

Diktning og liv: For myten ville det ha passet godt om Camilla Collett hadde dødd ung. I virkeligheten Camilla ble tvert i mot en gammel dame på 82, og levde altså et langt liv etter det berømte bruddet med Welhaven. Her er hun portrettert i 1893. Foto: Robert Collett/Nasjonalbiblioteket

BOKESSAY

I norsk bevissthet finnes det fremdeles en myte om Camilla Collett. Første kapittel heter «Romeo og Julie», og handler om søsteren til Henrik Wergeland, den blendende vakre ungpiken som forelsker seg i den unge dikteren Johan Sebastian Welhaven. Uheldigvis var Welhaven Wergelands største fiende, og dermed kunne Camilla aldri få sin Johan Sebastian. Når bruddet er endelig, er Camilla 24 år. For myten er livet hennes nå egentlig forbi. At Camilla faktisk ikke dør, men lever videre og til og med gifter seg med en annen, passer dårlig med Shakespeares forelegg, så det pleier myten å hoppe raskt over.

Andre kapittel heter «Digterinden». Den førtiårige Camilla Collett, som nå er blitt enke, sitter alene og sorgtung i Christiania og skriver på en selvbiografisk utgytelse om ulykkelig kjærlighet. Ifølge myten finner nå Camilla endelig litterært uttrykk for de følelsene hun sitter igjen med etter sin ungdoms shakespearske tragedie. Dette er mytens versjon av en lykkelig slutt, for i det øyeblikket den blir til kunst, blir lidelsen rettferdiggjort. Alle de lange søvnløse nettene har ført frem til noe stort!

Lese mer?

UKEPASS
59,-
Inkluderer også tilgang til arkiv og eAvis.
ABONNEMENT
Fra 35,-
per uke
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning.
ARTIKKEL
20,-
Betal med Vipps/mCash/PayPal/Bitcoin.

Annonse