12:12 - 05. desember 2013

Skam dere!

Kari Løvaas skriver så klokt om skam at hun vekker rødmen i en alminnelig anmelder.

Tragedien henter sin kraft fra det som ikke lar seg forsone. I Kong Lear skal den gamle kongen dele opp tronen og la makten gå i arv til sine tre døtre. Da hans kjæreste datter, Cordelia, nekter å smigre ham med tomme vendinger, fordømmer han henne og overlater kongeriket til de to svikefulle søstrene, som kjæler skamløst for kongen. Idet kongeriket bryter sammen som følge av splid mellom tronarvingene, bryter også kongen sammen. Vandrende omkring på en slette og frarøvet forstanden er det bare uretten mot ham selv Lear kan få øye på.

Men finnes det en som kan se alt uten å hate? Kari Løvaas stiller spørsmålet i sin lesning av Kong Lear i essaysamlingen Og de skjønte at de var nakne. Etter Lears fall er det bare den forviste Cordelia som kan rette opp skaden og redde kongen. Men som den mest tragiske av Shakespeares skikkelser nekter han å anerkjenne henne som sin datter før det er for sent: «Ei overmektig skam forhindrar han: Hans eigen/ bråskap som skilde ho ifrå hans nåde.»

 

Annonse