Annonse
04:45 - 11. januar 2013

Renslighetens pris

Det litteraturkritiske essayet kan brukes til så mangt, for eksempel til å hylle rot og uorden.

Et ryddig mareritt: Litteraturkritikeren Kaite Rophie kritiserer samtidskulturen for å dyrke det glatte og polerte, og slår et slag for muligheten av et friere liv om man åpner for muligheten av litt rot og kaos. Illustrasjonsfoto: Harold M. Lambert/Getty Images
Annonse

Den amerikanske journalisten og litteraturkritikeren Katie Roiphe (født 1968) er heldigvis ikke redd for bråk – hun skaper nemlig en hel del av det med artiklene hun publiserer i utgivelser som Slate, The New York Times og Financial Times. Etter å ha sneiet innom Michael Chabons tilkortkommenheter i to større essays for et par år siden, fikk hun for eksempel utvetydig svar på tiltale fra Chabons kone, forfatteren Ayelet Waldman, på Twitter: «Jeg er så LEI av Katie Roiphes ’jeg liker sjåvinistiske, fulle forfattere’-pisspreik. Hun snakker gladelig dritt om min mann, men gjett hva, bitch? Ikke bare skriver han mye mye mye bedre enn deg, han er også mye bedre enn de alkoholiserte forfatterne du elsker.»

For en som har ønsket seg mer strid og temperatur i norsk litteraturkritikk, vekker dette unektelig en viss munterhet. Ikke minst fordi Roiphe – uten å sitere innholdet i disse meldingene – gjør Mrs. Cs raserianfall til tema i et av essayene i boken som har fått den appetittvekkende tittelen In Praise of Messy Lives.

 

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.