Annonse
05:05 - 01. februar 2013

Muligheten av en øy

Den norske utgaven av tidsskriftet Granta byr på noen overraskelser, men kan med hell forsyne seg grådigere av buffeten.

Faksimile: Første nummer av Granta på norsk
Annonse

En rask kikk på forlagenes vårlister er nok til å fastslå overvekten av amerikanske romaner blant utgivelsene av oversatt kvalitetslitteratur. Det er vel og bra at prisvinnere og kritikerfavoritter som Jennifer Egan, Kevin Powers, Richard Ford og Zadie Smith (riktignok britisk, men bosatt i New York) blir raskt oversatt, men selv for en amerikanist som undertegnede er det vanskelig å tro at den engelskspråklige samtidslitteraturen er så mye bedre enn den som skapes i Europa og verden for øvrig. Derfor kan det virke paradoksalt å påstå at en norsk utgave av det innflytelsesrike, britiske tidsskriftet Granta kan bidra til å bøte på skjevheten. Men kanskje er britenes internasjonale nettverk av litterære speidere akkurat det som skal til for å utvide den norske horisonten?

 

Temanummer. Det originale Granta, som etter hvert har fått flere internasjonale avleggere, veksler mellom å utgi temanumre, à la «Medicine» og «Exit Strategies», og geografisk avgrensede introduksjoner av for eksempel «The Best of Young Brazilian Novelists» og «Pakistan». Gyldendals første Granta-utgivelse – den norske varianten er tenkt å utkomme én gang i året – sirkler inn temaet «kollaps» over nesten 300 sider, med bidrag fra så ulike forfattere som Øyvind Rimbereid, Helga Flatland, Kjartan Fløgstad og Lydia Davis.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

En annen novelle handler om hvordan fortelleren studerer en lommetyv i arbeid, og fryder seg over det kriminelle håndverket.
Norges ninjakommandør presenteres som en restaurert samling av fire tegneseriehefter utgitt i 1987, nylig gjenoppdaget i Nasjonalbibliotekets arkiver.
Solveig-koblingen er ikke påtrengende. Derimot åpner teksten på usedvanlig blekt vis.
Beskrivelser av smerte tar mye plass, og flere av dem er treffende.