Annonse
04:19 - 31. mai 2013

Medaljens bakside

Erik Fosses nye bok forteller ikke bare om en tapper leges innsats i Midtøsten, men også om den norske maoismens liv utenfor landets grenser.

I feltet med mujahedin: Erik Fosse (nummer tre fra venstre) med medlemmer av opprørsstyrkene i Afghanistan i 1986. Den norske legen har gjort en betydelig humanitær innsats i Midtøsten, men fremstår som ideologisk naiv i møte med radikal islamisme. Foto: faksimile fra boken
Annonse

Utgangspunktet kunne knapt vært galere: En marsdag i 1979 ankommer en ung, blåøyd nordmann det borgerkrigsherjede Libanon. Han er nyutdannet lege, men med seg i bagasjen har han også maoismens overforenklede, manikéistiske syn på verden. Det landet han møter spotter alle forenklinger; det kjennetegnes av en permanent rivalisering mellom ulike geriljabevegelser og etniske grupperinger, foruten en rekke statlige aktører i og utenfor regionen – alle med hver sin agenda, alle med blod på hendene.

En junidag i 2013 blir dr. med. Erik Torgeir Fosse utnevnt til Kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, en utmerkelse han mottar for «medisinsk og samfunnsnyttig innsats», ifølge Slottets pressemelding.

Med livet i hendene forteller på 400 sider om hva Fosse har utrettet i de mellomliggende årene, hovedsakelig i Libanon, men også i Afghanistan og i Gaza – det siste en innsats som gjorde ham verdenskjent, og som munnet ut i den kritikerroste Øyne i Gaza, skrevet sammen med Mads Gilbert.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Kvalitetsvurdering er vanskelig, det er klart, men hvis det blir helt tilfeldig, et lotteri, så mister jo systemet legitimitet.
Men da forfatteren debuterte med romanen Falketårnet i 1985, var det omvendt.