Annonse
13:06 - 15. august 2013

Med samiske rekvisitter

Helene Uris slektsgranskende roman klarer ikke løfte seg over fornemmelsen av det samiske som en kledelig og passe eksotisk kontrast.

Sameblod: Helene Uri finner ut at farfaren var halvt same og begynner å grave i slektshistorien. Foto: Christian Elgvin
Annonse

I Helene Uris syvende roman flytter hovedpersonen, Ellinor Smidt, til Finnmark for å jobbe med et prosjekt om språkdød. Samtidig finner hennes forfatter, Helene Uri, ut at farfaren var halvt same, og begynner å grave i slektshistorien. Disse sporene løper parallelt i romanen, og flere hendelser og gjenstander dukker opp i begge: Idet Uri mister sin mor etter lengre tids sykdom, mister Ellinor sin far. Keramikkgrisen som Uri finner blant sin mors etterlatenskaper spiller en rolle også i fiksjonen. Rydde ut føyer seg dermed til rekken av bøker som nå for tiden gjerne går under navnet virkelighetslitteratur. Dobbeltkomposisjonen kan sees som et forsøk på å stille ut spillet mellom forfatter og karakter, å vise hvordan liv påvirker skrift. Problemet er bare at denne leken i dag lett kan virke søvndyssende ordinær. Hva har Rydde ut å by på av spesielle innsikter i skrivearbeidet eller forholdet mellom fiksjon og fakta?

 

Steget ut av tiden. Tittelen Rydde ut mer enn antyder at romanen kretser rundt et av menneskelivets urscenarioer – opplevelsen av at opphavet tar steget ut av tiden, et tema som er behandlet i utallige romaner, fra Roland Barthes’ Sorgens dagbok eller James Agees A Death in the Family til i dag. I Uris roman konstrueres minnene om de avdøde foreldrene gjennom tingene de har omgitt seg med:  

Lese mer?

— Prøv Morgenbladet —
Det er
ettertanken
som teller
Inntil 30% rabatt
Bestill her
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.