Annonse
14:09 - 01. august 2013

Mannen, språket og landet

Kjærlighet gjør en kanskje blind, men også velformulert.

Feirer med bok: Ottar Grepstad har skrevet en delvis formfornyende biografi om Ivar Aasen. 5. august er det 200 år siden mannen som skapte det nynorske skriftspråket ble født.
Annonse

I biografihistoriske kretser har det lenge vært enighet om å tilkjenne Fredrik Wandrup æren for å ha gjenopplivet biografien i Norge med boken Jens Bjørneboe. Mannen, myten og kunsten (1984). Og det er vel fortjent hva angår den velskrevne allmennbiografien; i årene som fulgte kom biografiene på rekke og rad, særlig forfatterbiografier, de fleste skrevet av forfattere og journalister. Mindre påaktet er betydningen av et verk som kom nesten ti år senere: Med sin dobbeltbiografi om Vidkun Quisling (1991–92) revitaliserte Hans Fredrik Dahl den populært utformede fagbiografien, en sjanger som i et par tiår hadde vært i akademisk vanry, men som har lange røtter i historie- og litteraturfaget.

Etter dette har biografien befestet seg som den litterære sakprosaens synligste sjanger i Norge, der adelsmerket nettopp er kombinasjonen av det velskrevne og det veldokumenterte.

I praksis utgis det nå så mange biografier årlig at sjangerens status er i ferd med å synke igjen. Dahl selv påpeker med en viss undring i sin memoarbok Fra Pax til paven (2012), at biografien har gått fra å være en sjanger for den drevne forfatter til å ha blitt en utpreget debutsjanger. Videre fastslår han, uten synlig ironi, at biografiens enkle og klare sjangertrekk gjør at «nesten alle» klarer å skrive en hederlig biografi til hederlige anmeldelser.

Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.