Annonse
13:33 - 20. juni 2013

Livsfeber

Maria Zennström klarer å skrive om ufrivillig barnløshet, uten å stenge erfaringen inn i biologiske forklaringer.

Konkret og symbolsk: Svensk-russiske Maria Zennström er filmutdannet og overfører en sterk billedfølsomhet til romanspråket. Foto: Fanny Zabi Behrer
Annonse

Å lese svensk-russiske Maria Zennströms dagboksroman er å få en skånselløs, men kjærlig beskrivelse av et ruglete liv. Med en usedvanlig språktillit samler teksten seg om kropp, kjønn og dødelighet – om en kvinne og hennes mange ulike menn, hennes aldrende mor og sorgen over egen barnløshet. «Barna hans ville ha vært små, som ham, og lette å føde. De ville ha vært velskapte som ham, og miniatyraktige.» Kvinnen som forteller kan ikke se sin elsker uten samtidig å se barna de ikke har fått. Livmoren skriker: «Jeg føler meg som en ku eller hest. Brunstig, klar til å bli bedekket av et hvilket som helst friskt hanndyr.»

 

Desperasjon. Zennströms forteller beskriver den kroppslige smerten ved ikke å være mor med en inderlighet som iblant fyller meg med ubehag, jeg frykter for at teksten skal tre en biologisk klokke over hodet på meg. Det gjør den aldri. I stedet utleverer fortelleren sin usympatiske desperasjon, sin forakt for kvinner som ikke er mødre. Jeg opplever ikke livmorpartiene i Hvordan ser et liv ut hvis man ikke har nok kjærlighet? som uttrykk for annet enn en individuell erfaring – boken er et svar på tittelens doble spørsmål, et portrett av et menneske som ikke helt tør å tro at hun kan få kjærlighet, eller har nok å gi:

Lese mer?

— Prøv Morgenbladet —
Det er
ettertanken
som teller
Inntil 30% rabatt
Bestill her
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.