Annonse
13:33 - 20. juni 2013

Livsfeber

Maria Zennström klarer å skrive om ufrivillig barnløshet, uten å stenge erfaringen inn i biologiske forklaringer.

Konkret og symbolsk: Svensk-russiske Maria Zennström er filmutdannet og overfører en sterk billedfølsomhet til romanspråket. Foto: Fanny Zabi Behrer
Annonse

Å lese svensk-russiske Maria Zennströms dagboksroman er å få en skånselløs, men kjærlig beskrivelse av et ruglete liv. Med en usedvanlig språktillit samler teksten seg om kropp, kjønn og dødelighet – om en kvinne og hennes mange ulike menn, hennes aldrende mor og sorgen over egen barnløshet. «Barna hans ville ha vært små, som ham, og lette å føde. De ville ha vært velskapte som ham, og miniatyraktige.» Kvinnen som forteller kan ikke se sin elsker uten samtidig å se barna de ikke har fått. Livmoren skriker: «Jeg føler meg som en ku eller hest. Brunstig, klar til å bli bedekket av et hvilket som helst friskt hanndyr.»

 

Desperasjon. Zennströms forteller beskriver den kroppslige smerten ved ikke å være mor med en inderlighet som iblant fyller meg med ubehag, jeg frykter for at teksten skal tre en biologisk klokke over hodet på meg. Det gjør den aldri. I stedet utleverer fortelleren sin usympatiske desperasjon, sin forakt for kvinner som ikke er mødre. Jeg opplever ikke livmorpartiene i Hvordan ser et liv ut hvis man ikke har nok kjærlighet? som uttrykk for annet enn en individuell erfaring – boken er et svar på tittelens doble spørsmål, et portrett av et menneske som ikke helt tør å tro at hun kan få kjærlighet, eller har nok å gi:

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse