Annonse
13:12 - 06. juni 2013

Kunst som selvhevdelse

Det er ikke noe å si på ambisjonene når nordisk avantgarde-kunst vies fire bind kulturhistorie. Redaktørene er bare litt for ivrige etter å se markedsstrategier der andre ser kunstnerisk utbrytertrang.

Overblikk: Nytt verk om nordisk avaatgarde-kunst løfter frem en rekke ukjente kunstnere, også norske. Her: Hilma af Klints Svanen, nr 17 (1915) © Stiftelsen Hilma af Klints Verk, foto Albin Dahlström/Moderna Museet
Annonse

Hva er en hendelse? I livet, i historien, i kunsten? Dette som bringer noe radikalt nytt inn i verden, og som får verden til å endre seg – i det minste en tanke? Spørsmålet har opptatt filosofien siden Platon: øyeblikket der noe går fra å være noe til noe annet. I vår tid nærmer filosofen Alain Badiou seg hendelsen gjennom skillet mellom «væren» og «hendelse»: «Væren» er det som er, det som kan telles, kontrolleres og formuleres, men som likevel kan avbrytes av den eksepsjonelle hendelsen, dette som kommer uventet, og som unndrar seg overblikket. Hendelsen er fremtiden som bryter inn i det som finnes her og nå.

Mens filosofien har gitt begrepslige forslag, har kunsten gitt estetiske svar. For avantgarden i det 20. århundret ble nettopp skapelsen av det nye, hendelsen, til kunstens sentrum. Avantgarden profilerte det eksepsjonelle, det som oppstår gjennom tilfellet og eksperimentet. Begrepet avantgarde aksentuerer da også utbruddet: Avant-garde, altså «fortropp», er militær terminologi for spesialtropper som er sendt i forveien for å berede angrep. I 1825 ble avantgarde første gang brukt som en metafor for kunstnere som eksperimenterte radikalt med formspråk, materiale og sjangrer.

 

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Men da forfatteren debuterte med romanen Falketårnet i 1985, var det omvendt.