Kløkt og mot

Kropp og sinn er den både ambisiøse og ordinære tittelen på Jan Grues tredje novellesamling. Der hovedstrømmen av norske noveller flyter trygt på ordknapp isfjellteknikk over underspilt hverdagsdramatikk, har Grue utmerket seg som en som prøver seg i mer konseptuelle landskap. Og utkrøpent uttenkte, det er også disse tolv kløktig konstruerte novellene.

Tittelen Kropp og sinn gir en følelse av å være et sitat, og synes som et ekko fra en annen tid å hentyde til de såkalt store spørsmålene – samtidig som den setter dem i sitattegnets parentes. Lag-på-lag-følelsen, at klassikerne sees i samtidens relieff og omvendt, kommer for eksempel tydelig frem i den første fortellingen, der en hasjrøykende minotaur i dagens Amsterdam drar oss fra antikk historie til drapet på Theo van Gogh i et sveip, farget av en for boken karakteristisk eksistensiell klaustrofobi: «Et sted i labyrinten venter han på seg selv.»