Annonse
13:14 - 18. april 2013

Klasseløs reise

Sosiolog Hedvig Skonhoft Johannesens Norges-analyse via Mette-Marit veksler mellom feilslått klasseanalyse og spasering inn og ut av åpne dører.

Bohem og adel: Hverken Mette-Marit eller kronprinsen tilhørte noen av klassene i det borgerlige, kapitalistiske samfunnet, skriver Espen Søbye om kronprinsbryllupet, 25. august 2001. Foto: Cornelius Poppe/NTB Scanpix
Annonse

Bok nummer tre i Aschehougs pamflettserie Stemmer har kronprinsesse Mette-Marit som hovedperson. Serien er skrevet av kvinner og skal være en arena for debatt om samfunnsspørsmål i forbindelse med stemmerettsjubileet. Forfatteren Hedvig Skonhoft Johannesen er sosiolog ved Høgskolen i Telemark og har kalt sitt bidrag Nasjonal klassereise, og presisert det med undertittelen Mette-Marit og politikkens abdikasjon.

Dette er lovende perspektiver, men under lesningen og ved nærmere ettertanke er det en hel del som skurrer. Har Mette-Marit foretatt en klassereise? Og kunne den i så fall ha vært brukt som et bilde på hva som har skjedd med alle kvinner, slik forfatteren argumenterer for?

Kongefamiliesurrogati. Etter at Mette-Marit flyttet hjemmefra, var hun på kjøret og holdt det gående med strøjobber og litt utdannelse. Hun tilhørte bohemen som lever ved siden av samfunnet og klassene. Bohemen rekrutteres fra alle klasser, og de fleste som har levd et utagerende liv finner tilbake til folden etter en stund. Bohemens livsstil er risikabel med en truende underside: Det er mulig å ramle ned i filleproletariatet. Skillet mellom bohemen og bomsen er flytende og da kronprinsen møtte Mette-Marit, befant hun seg i nærheten av denne diffuse sonen.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse