Annonse
14:26 - 11. april 2013

Kjøttets lys

Dikt som insisterer på at kroppen lukter jord, skal bli til jord.

Diktdebutant: Siw-Anita Kirketeig. Foto: Tove K. Breistein
Annonse

Siw-Anita Kirketeigs diktdebut Alt kjød er grønt gras er elegisk i tonen, tittelen innvarsler død og gjenoppstandelse. Diktbokens hvite galleri er minimalt innredet med bilder av livets syklus gjennom tilblivelse, fullbyrdelse, fordervelse og tilintetgjørelse. Diktjeget sørger, søker mot myrene som var de både gravplass og kilde til gjenfødelse: «eg går til myrene, den mørke dragninga eg rotar i surklet,/ som om eg kan finne handa di, som om eg ikkje har sett kroppen din tære seg sjølv til bløyt/ om eg kunne finne deg her, ville det vere som surklande organ». De som har sett kroppens innside vet at organer surkler, de som bare har sløyd fisk kan gjette seg til det. Tankene går til myrfunn av mennesker fra svunne tider, og til mytologien rundt det kvinnelige kjønnsorganet som verdens opprinnelse, slik det for eksempel ble malt av kunstneren Gustave Courbet i bildet L’origine du monde («Verdens opprinnelse») i 1866.

 

Elegisk. Lydlikheten kjøt/kjød forekommer ofte, skillet mellom kroppen og naturen utenfor bygges systematisk ned. Den våte jorden beskrives som kjøtt, mens det i haven vokser tarmrøtter, lungeklokker og myrmaver. Hjerteblomsten glinser, mørk og rød, diktsubjektet vil plukke den og kjæle naturen til det ikke lenger er forskjell på fingre og røtter, jord og kjøtt, hjerne og larver.

Lese mer?

— Prøv Morgenbladet —
Det er
ettertanken
som teller
Inntil 30% rabatt
Bestill her
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.