Annonse
09:35 - 12. april 2013

Innbilningskraftens kjempemuskel

Om det vi ikke kan tale, må Per Olov Enquist skrive romaner.

Erfaringstyngde: Per Olov Enquist gjør erindringer til uforglemmelig litteratur. Foto: Thron Ullberg
Annonse

«Man ska inte försöka förklara kärlek. Men om man inte försöker, var stode vi då?» Med denne erkjennelsen som klangbunn var det Per Olov Enquist nærmet seg kjærlighetens vesen i den mesterlige kortromanen Nedstörtad ängel (1985). Når han igjen skriver en «kärleksroman» – egentlig en fortelling om hvordan han kom til å skrive den boken for snart 30 år siden – gjentas ordene som et slags mantra. Om det man ikke kan tale, må P.O. Enquist skrive.

 

Minnepalasset. Enquist har beholdt tredjepersonsformen fra Et annat liv (2008) og er tilsynelatende like selvbiografisk: Vi følger igjen den aldrende og tørrlagte forfatteren langs gjengrodde stier mot en fortid på nordsvenske småsteder og i lavkirkelige miljøer. Fra den forrige boken husker vi forfatterens vei fra from barnetro, via studier og litteratur til alkoholisme og ut igjen. Igjen drives Enquist bakover i minnepalasset av forestillinger om øya hvor han og moren tilbragte oppvekstens somre og farens forsvunne notatblokk som var fylt av dikt.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse