Annonse
23:00 - 17. januar 2013

Ikke faen, herr statsråd

Pamfletten Kultur for kulturens skyld er et symptom på at det er lenge siden noen har tenkt på kulturpolitisk styring på høyresiden: Nå må det tenkes fort og i store bokstaver.

Polemikk: Avstanden i tenkemåte fra den opprinnelige Minerva-kretsen er himmelvid når Anna Katharina Fonn Matre og Kristian Meisingset diskuterer kultur. Foto: Ellen Lande Gossner
Annonse

Da de unge redaktørene av Minervas Kvartalsskrift i 1957 erklærte sine intensjoner med det nystartede tidsskriftet, gjorde de det klart at de ønsket å virke på «det prepolitiske» området: «Det område som ligger forut for all praktisk politikk, der hvor de prinsipielle forestillinger drøftes som alltid ligger – mer eller mindre synlig – bak når man strides om detaljspørsmålene.» Til det prepolitiske, et begrep de hadde fra T.S. Eliot, hørte kunst og diktning, politiske ideer, filosofisk og teologisk eksistensialisme og samfunnsetikk. Ambisjonen var å tenke seg frem til en konservatisme som kunne utgjøre et reelt alternativ til det dominerende sosialdemokratiske teknokratiet på den ene siden og «næringsliberalismen» på den andre.

Denne arven er interessant å ha in mente nå som Kristian Meisingset, Anna Katharina Fonn Matre og Aase Marthe J. Horrigmo – de to førstnevnte tilknyttet dagens variant av Minerva – har begått en «skisse til en liberal kulturpolitikk» publisert av tankesmien Civita. Avstanden i tenkemåte er fra begynnelsen av himmelvid, all den tid pamfletten Kultur for kulturens skyld er politisk så det holder: Her skal tallrike statlige programmer slankes eller legges ned, og effektivisering etterspørres hyppigere enn pjoltere i hovedstadens beste hotellbarer.

 

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse