Annonse
14:20 - 28. juni 2013

Gymnaslærer Levin

Lest i Corvallis, Oregon blir den amerikanske litteraturen vi kjenner så godt, plutselig mer fremmed.

Annonse

«Go Beavers!» lyser det fra oransje bannere og flagg over hele campusen til Oregon State University. Vi er i Corvallis, en liten, sommersøvnig universitetsby en time sør for Portland. Mens vi kniser av det lokale fotballagets navn – og lar oss imponere av universitetets ukuelige vilje til å ta beaver-ordet tilbake – tenker vi at han neppe kan ha følt seg hjemme her, den jødisk-amerikanske forfatteren Bernard Malamud (1914–1986). Sammen med Philip Roth, Saul Bellow og Norman Mailer hører Malamud til den jødisk-amerikanske litteraturens fire store. Likevel er Malamud – som for eksempel inspirerte Roth i slik grad at han gjorde en Malamud-aktig karakter til Nathan Zuckermans forbilde i nøkkelromanen The Ghost Writer (1979) – nesten ukjent for norske lesere.

I sin innledning til den generasjonsoppsummerende antologien Jewish-American Stories (1977) sluttet litteraturkritikeren Irving Howe seg til ideen om at den amerikanske litteraturhistorien domineres av vekslende «regionale» skrivemåter. Etter en periode med sørstatene som omdreiningspunkt – særlig William Faulkner var sentral – ble etterkrigstiden de jødiske østkyst-forfatternes fremgangstid. Hvis vi utvider det kulturelle spekteret en smule og inkluderer intellektuelle og kunstnere som Susan Sontag, Woody Allen, Andy Warhol, Robert Rauschenberg og Bob Dylan, kan vi vel gi Howe rett i hans tese.

Flertallet av disse kunstnerne og tenkerne var etterkommere av jøder fra Russland som kom til USA mellom 1880 og 1920. På Manhattans Lower East Side trengte immigrantene seg sammen i trange leiegårder og jobbet for lave lønninger i den omfattende tekstilindustrien. Med en blanding av gatesmart urbanitet og venstreorientert tenkning skapte barna og barnebarna deres det vi i dag tenker på som en kritisk-intellektuell gullalder. Mange norske lesere er innforlivet med de uttrykkene jødisk-amerikanerne beredte grunnen for: Roths og Bellows litteratur, tv-seriene til Woody Allens postmoderne etterkommere Jerry Seinfeld og Larry David, og ikke minst kulturkritikken fra «The New York Intellectuals».

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse