Annonse
14:35 - 03. januar 2013

Gråt som utløsning

Nikanor Teratologen velter seg i kroppsvæsker og fordervelse, men ender likevel opp i sentimentaliteten.

Annonse

Å skrive nedbrytende, fravendt, voldelig, ondt – er det overhodet litterært oppnåelig, eller er litteraturen per definisjon dannende, fornuftstro og dermed god? «Varje försök att närma sig det onda litterært tycks implicera att det neutraliseras, ordnas, försonas, blir gott», skriver litteraturviteren Anders Johansson i Göra ont: Litterär metafysik. Så snart en forsøker å artikulere det onde, assimileres det i den rådende forståelsen av litteratur.

Det skorter imidlertid ikke på forsøk: To som har fått rollen som den nordiske samtidslitteraturens mørkemenn, er svenske Nikanor Teratologen og avdøde Stig Sæterbakken, som i 2007 vant flere priser for sin gjendiktning av Teratologens debutroman. Nå foreligger også Å hate alt menneskelig liv, Teratologens fjerde roman, på norsk i Sæterbakkens oversettelse. Både Sæterbakken og Teratologen har bidratt til å øke frekvensen av uttrykket enfant terrible i offentligheten, men for dem begge gjelder det at det som fremtrer gjennom grusomhetens dikkedarer, snarere er – slik Sæterbakken selv skrev om Teratologen – et «osean av ømhet».  

 

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.