Annonse
15:19 - 05. september 2013

For skams skyld

I Agnes Ravatns nye roman synes hovedpersonen å komme fra et litterært univers og omgivelsene hennes fra et annet.

Bekmørkt flir: Agnes Ravatns Fugletribunalet farges av morbid, kullsort humor. Foto: Agnete Brun
Annonse

To mennesker, på et øde sted langt fra folk, de knyttes stadig tettere til hverandre, etter hvert tynges kommunikasjonen av lag på lag med underforstått mening, situasjonen er før eller siden nødt til å bryte sammen. For meg tilhører slike sujetter Ingmar Bergman, i filmer som Persona (1966) og Vargtimmen (1968), og ikke minst i hans eget liv, som da han og Liv Ullmann levde et helt avsondret liv på Fårö – senest beskrevet i filmen Liv & Ingmar (2012).

For Bergman er dette en eksistensiell urscene, og han bruker den til utvikle sitt vekselvis strindbergske og ibsenske syn på mulighetsbetingelsene for forholdet mellom to mennesker. Alvoret i disse filmene er altoverskyggende. I Fugletribunalet – Agnes Ravatns andre roman, bok fem – utspiller tosomhetens alvor seg under en himmel av morbid, kullsort humor som i øyeblikk kan få leseren til samtidig å tenke på Bergman og Roald Dahl.

 

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse