Annonse
13:59 - 20. desember 2013

Folkhemmets endelikt

Francis Sejersted har et godt grep om hvorfor sosialdemokratiets seierherrer så lenge kunne regjere med innestemme.

Parti på tur: «Noen har snakket sammen» er ikke bare et munnhell. I sosialdemokratiets storhetstid ble mange viktige politiske beslutninger fattet på for eksempel hytteturer, som her organisert av Arbeiderpartiets store strateg, Martin Tranmæl (til høyre). Mannen med pipen er Einar Gerhardsen, Norges statsminister fra 1945-51 og fra 1955–65. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
Annonse

I det minste siden Marx har historikere hatt for vane å betrakte motsetningen mellom arbeid og kapital som grunnleggende for den politiske utviklingen. Dette gjelder på sett og vis også det norske sosialdemokratiet, selv om konfliktene vanligvis tones ned i historiebøkene. Enten fordi man som Jens Arup Seip betrakter det som resultat av en lukket og hegemonisk ettpartistat. Eller fordi man som Sverre Steen ser på den sosialdemokratiske styreformen som en storstilt oppløsning av interessemotsetningene i samfunnet.

Også Francis Sejersteds Sosialdemokratiets tidsalder, som nå utgis i revidert utgave, vektlegger forsoning heller enn strid og konfrontasjon.

Sejersteds fremstilling er tredelt: Etableringsfasen strekker seg fra unionsoppløsningen i 1905 til andre verdenskrig.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.