Annonse
13:33 - 08. mai 2013

Fellesskapets flenge

Om å skrive poesi etter 22. juli.

Sår: Det mest gripende diktet i Tungen og tåren leter seg frem etter et poetisk språk som kan gi uttrykk for fortvilelsen, sorgen, sinnet og medfølelsen hele landet satt med etter 22. juli, skriver Trond Haugen. Foto fra regjeringskvartalet: Stein J. Bjørge/NTB Scanpix
Annonse

Tittelen på Gunnar Wærness’ seneste diktsamling, Tungen og tåren, er fin. Den får meg til å tenke på det kanskje aller første norske diktet i den eksperimentelle og språklig reflekterte tradisjonen Wærness skriver innenfor: Egil Skallagrimssons «Sønnetapet». Det åpner slik i Magne Heggstads nynorske oversettelse:

 

Tungt det er

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Men da forfatteren debuterte med romanen Falketårnet i 1985, var det omvendt.