Annonse
04:30 - 04. oktober 2013

Et spørsmål om ære

Krigen satte kunstnere i en unikt kinkig posisjon. Det ble ikke enklere da de etterpå skulle dømme hverandre i sine egne æresretter.

Ble dømt: Kunstner og nazifisert direktør ved Nasjonalgalleriet Søren Onsager (til venstre), sammen med Nasjonal Samlings arbeidstjeneste- og idrettsminister Axel Stang og fru Marie Lunde. I bakgrunnen til høyre ser vi hennes ektemann, kultur- og folkeopplysningsminister Gulbrand Lunde. Foto: NTB Scanpix
Annonse

Hva er «ære» for oss i dag? Stort sett et ord fra fortiden, i hvert fall i kunstsammenheng – selv om én nålevende kunstner, Dag Solstad, mottar Statens æreslønn. Det subversive og kritiske kunstneridealet har generelt ikke noe særlig bruk for det ærefulle. Det er ikke som da Henrik Ibsen jobbet aktivt for å motta æresbevisninger – jo flere, jo bedre – og med sitt ordensprydede bryst viste at det å bli æret, spesielt av det offentlige, hadde både verdi og status.

I kunstsosiolog Dag Solhjell og historiker Hans Fredrik Dahls nye bok Men viktigst er æren er vi tilbake på 1940-tallet, da æresbegrepet fortsatt ga betydelig sosial mening og fikk ytterligere innhold i og med krigen og okkupasjonen.

 

Vi kan ikke love ketsjup til alle,
men vi lover å servere deg viktige saker hver dag.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Bøker