Annonse

Annonse

04:30 - 04. oktober 2013

Et spørsmål om ære

Krigen satte kunstnere i en unikt kinkig posisjon. Det ble ikke enklere da de etterpå skulle dømme hverandre i sine egne æresretter.

Ble dømt: Kunstner og nazifisert direktør ved Nasjonalgalleriet Søren Onsager (til venstre), sammen med Nasjonal Samlings arbeidstjeneste- og idrettsminister Axel Stang og fru Marie Lunde. I bakgrunnen til høyre ser vi hennes ektemann, kultur- og folkeopplysningsminister Gulbrand Lunde. Foto: NTB Scanpix

Hva er «ære» for oss i dag? Stort sett et ord fra fortiden, i hvert fall i kunstsammenheng – selv om én nålevende kunstner, Dag Solstad, mottar Statens æreslønn. Det subversive og kritiske kunstneridealet har generelt ikke noe særlig bruk for det ærefulle. Det er ikke som da Henrik Ibsen jobbet aktivt for å motta æresbevisninger – jo flere, jo bedre – og med sitt ordensprydede bryst viste at det å bli æret, spesielt av det offentlige, hadde både verdi og status.

I kunstsosiolog Dag Solhjell og historiker Hans Fredrik Dahls nye bok Men viktigst er æren er vi tilbake på 1940-tallet, da æresbegrepet fortsatt ga betydelig sosial mening og fikk ytterligere innhold i og med krigen og okkupasjonen.

 

Æresrettssakene. Rettsoppgjøret etter krigen er beskrevet og diskutert stolper opp og vegger ned. Men æresrettssakene mot norske kunstnere og kulturarbeidere er stemoderlig behandlet. Hvorfor?

Lese mer?

UKEPASS
59,-
Inkluderer også tilgang til arkiv og eAvis.
ABONNEMENT
Fra 35,-
per uke
Følg de viktige debattene og få en dypere innsikt i samfunnsaktuelle saker hver uke.
ARTIKKEL
20,-
Betal med Vipps/mCash/PayPal/Bitcoin.

Annonse