Annonse
12:11 - 30. mai 2013

En uomgjengelig essayist

Det tradisjonelle melankolske Collett-portrettet fordamper i møte med det syrlige humøret og lettheten i hennes egne tekster.

Fransk: Tone Selboe sammenligner gjennomgående Camilla Colletts skrifter med tankene til franske forfattere. Illustrasjon: Steffen Kverneland
Annonse

I 2013 er det blitt feiret to jubileer her til lands: 100-årsmarkeringen for kvinnelig stemmerett og 200-årsdagen til forfatteren, kritikeren og essayisten Camilla Collett (1813–1895). At de to jubileene er tett forbundet, bør være kjent for enhver som har beskjeftiget seg litt med Colletts skrifter. Av norske intellektuelle på 1800-tallet er det ingen som med så stor kløkt og energi setter sitt virke inn i kampen for likestilling av menn og kvinners rettigheter. Bøker som Fra de Stummes Leir (1877) og Mod Strømmen (to bind, 1879–1885) er briljante oppvisninger i kritisk essayisme, noe Tone Selboe viser i sin svært velskrevne og informative monografi Camilla Collett. Engasjerte essays.

 

Polemisk vilje. Som essayist bedriver Collett en integrert litteraturkritikk og -historie, hele tiden med skarp brodd mot tidstypiske oppfatninger og stivnede forestillinger. At det er Georg Brandes hun utfordrer aller mest, viser med hvilken selvfølgelighet hun opptrådte på den litterære scenen. Med sin kritiske påståelighet og polemiske vilje holder hun Brandes’ Hovedstrømninger frem for publikum og peker på alle de vinterbleke punktene av sjåvinisme som har fått være i fred under et dekke av mannlig vilje, kraft og melankoli. Søkelyset hun kaster på generaliseringene er blendende, og avstedkom flere vitnesbyrd om at Brandes selv syntes de var sviende.

Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.