Annonse
14:36 - 19. september 2013

Elle celle deg fortelle

For Jan Kjærstad er ikke den biologiske evolusjonen bare en fantastisk fortelling, men inspirasjon til raushet.

Vitenskap og fortryllelse: I sin siste essaysamling skriver Jan Kjærstad blant annet om litteratur han oppfatter som grunnleggende darwinistisk. Arkivfoto: Thomas Brun
Annonse

Jan Kjærstad har sagt at selv om han er «ustrukturert» som forfatter, så arbeider han «i lange sveip», og i essaysammenheng kan vi nå konstatere at ett sveip tilsvarer et sted mellom syv og ni år. Etter debuten med novellesamlingen Kloden dreier stille rundt (1980), tok det ham ni år og en redaktørperiode i Vinduet (1985–1989) før første oppsummering kom i essaysamlingen Menneskets matrise (1989). Så fulgte Menneskets felt (1997) og Menneskets nett (2004). Ni år senere foreligger altså årets essaysamling, Menneskets vidde.

Det er en mer treffende tittel enn samletittelen på hans tre tidligere essaysamlinger, Kjærstads matrise. Et rektangulært sett av elementer ordnet i rader og kolonner – kan du tenke deg noe mindre kjærstadsk? Som den nåværende tittelen tilsier, har essayene stor livvidde – ikke alltid i størrelse, men i utsikt. Poetikken er romslig og raus, med «et stort deilig anlegg for bekymringsløshet», for å sitere Per Fugellis selvbeskrivelse i Se & Hør.

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse