Annonse
13:48 - 25. juli 2013

Den gode, den lune og den grinebiterske

Brasilianeren Machado de Assis nærmet seg livets største spørsmål med et uforglemmelig glimt i øyet.

Eksistensielt muntert: Machado de Assis (1839–1908) tar for seg livets ubesvarte gåter med humor og oppfinnsomhet. Foto: Wikimedia Commons
Annonse

Av alle Monty Pythons sketsjer er denne min favoritt: To kvinner, spilt av John Cleese og Eric Idle, sitter på et vaskeri og snakker om det å bli kvitt kjæledyr. Den ene heter Mrs. Premise, den andre Mrs. Conclusion. Idet en av dem tilfeldigvis nevner ordet «frihet», dreier samtalen fornøyelig inn på hva Jean Paul Sartres berømte romantrilogi Frihetens veier egentlig handler om. Mrs. Conclusion kjenner Sartre personlig etter å ha møtt ham og hans kone på Syden-ferie sommeren før. De to kaklende tantene reiser til Paris, ringer på hos Sartre og avkrever ham svar: Er Frihetens veier grunnleggende sett en allegori over menneskets søken etter forpliktelse i en ellers meningsløs verden? Sartres hese svar fra tv-stua er et enkelt Oui!

Selv om jeg har sett denne sketsjen et tosifret antall ganger, husker jeg aldri hvilken av karakterene som heter Premise og hvilken som er Conclusion. Her ligger naturligvis en del av vitsen, og dens kobling til grunnfjellet i det eksistensfilosofiske tankegodset: Hva er årsak og hva er virkning, hvorfor går det som det går i livet vårt? Dette er også det opplagte utgangspunktet for brasilianeren Machado de Assis’ (1839–1908) ualminnelig muntre og oppfinnsomme roman Dom Casmurro (1899), som nå er utkommet på norsk. Boken, som er en aldrende herres forsøk på å begripe livets omskiftelighet, lanseres sammen med den noe tidligere Bras Cubas’ posthume memoarer (1881), begge i Christian Rugstads oversettelse.

 

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse