Annonse
14:46 - 10. oktober 2013

Brødrene Harehjerte

Selv om Jonathan Franzen har funnet sin intellektuelle storebror i østerrikeren Karl Kraus, gjennomsyres litteratursynet hans av kulturell berøringsangst.

Defensiv: Jonathan Franzen er altfor defensiv og inkonsekvent i sitt litteratursyn til å bli noen ny Saul Bellow eller James Baldwin. Foto: Greg Martin
Annonse

Den samtidige amerikanske romankunsten ligger under for en påtagelig nostalgi. Dagens prosaforfattere skriver i skyggen av en litterær generasjon som befant seg i offentlighetens udiskutable sentrum: Ernest Hemingway og John Steinbeck, Susan Sontag og Norman Mailer, Saul Bellow og James Baldwin – alle var de uomgjengelige skikkelser i etterkrigstidens sosiale og kulturelle omveltninger, samtidig som de vant berømmelse og stjernestatus.

I dag later yngre, amerikanske romanforfattere til å være enige om at de er marginaliserte inntil det utrydningstruede. Særlig har den av dem som tross alt befinner seg nærmest gullalderens storhet, Jonathan Franzen, med gammeltestamentlig innstendighet klaget over hvordan den seriøse romanen taper terreng hos publikum. Siden han i 2001, med The Corrections (Korrigeringer), for alvor inntok posisjonen som den viktigste «unge» forfatteren, har han langet ut mot en rekke symptomer på det kulturelle forfallet. At han i 2010 havnet på omslaget av Time Magazine karakterisert som «The Great American Novelist» har ikke lagt noen demper på kampviljen.

 

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse