Annonse
10:19 - 18. oktober 2013

Alice Munros storhet

Alt som virker konvensjonelt hos Alice Munro er gjennomtrukket av nobelprisvinnerens levende humoristiske anerkjennelse av livet i dets grunnleggende uorden.

Perfeksjonist: Det virker litt pinlig at Alice Munro ikke har fått nobelprisen tidligere, skriver Erik Bjerck Hagen. Foto: Peter Muhly / NTB Scanpix
Annonse

Svenska Akademiens korte begrunnelser ved tildelinger av Nobelprisen i litteratur har gjerne vært pompøse og intetsigende, som når det het om Hertha Müller (2009) at hun er en forfatter «som med poesins förtätning och prosans saklighet tecknar hemlöshetens landskap», eller om Doris Lessing at hun er «den kvinnliga erfarenhetens epiker, som med skepsis, hetta och visionär kraft har tagit en splittrad civilisation till granskning».

Når det i forrige uke het, enda kortere enn vanlig, om Alice Munro at hun er «den samtida novellkonstens mästare» virket det derimot helt korrekt og presist, til og med vektig. Det har vært mange nordamerikanske novellemestere de siste femti år – John Cheever, John Updike, Raymond Carver, Richard Ford – men Munro har de siste femten årene mer og mer fremstått som den sentrale og uomgjengelige. Det virker nå litt pinlig at hun ikke har fått nobelprisen tidligere.

 

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse