09:17 - 23. august 2012

Yrkeshemmeligheten Handke

Et av de mest innflytelsesrike forfatterskapene i Norge de siste tiårene utkommer ikke lenger på norsk.

Overalt: Peter Handke er midt iblant oss, omstridt og omsnakket og sitert både åpent og skjult, skriver Audun Lindholm. Foto: Francisco Leong/Scanpix

KOMMENTAR

«Når samtalen begynner å dreie seg om Peter Handke, går den fra generell konversasjon om bøker og over i noe mer nærgående, nesten påtrengende intimt», skriver Geir Gulliksen i essayet «Ingen annen verden» (Marginal 2/1996). Kanskje kan dette essayet, der Gulliksen ser nærmere på motsetningsforholdet som finnes mellom Handkes tidlige dramatekst Publikumsfornærmelse (1965) og det sene 1980-tallets manus til Wim Wenders’ film Himmelen over Berlin, si oss noe om hvorfor vi oversetter skjønnlitteratur: Ikke først og fremst for å lære «andre kulturer» å kjenne, ikke bare med et ønske om at alminnelige lesere skal få lese «mesterverk», men også for å utvide tilfanget av skrivemåter – ja, hva det overhodet er mulig å si og tenke – på norsk.

I omtalen av Handke blir Gulliksens stil ukarakteristisk gjentakende, nærmest solstadsk stammende; stadig utsetter teksten å komme til den bebudete hovedsaken. Denne nølingen passer godt, for mer enn en presis fortolkning og klargjørende historisk innpeiling av Handkes utgivelser er essayet en granskning av hva det mon kan være ved Handkes forfatterholdning som gjør tekstene hans så vanskelige å snakke om, og desto mer ansporende for forfattere å nærme seg.

Annonse